Allergiforekomst. Epidemiologi.
Det kommer stadig spørsmål fra journalister og andre om hvor mange det er i Norge som har allergi i en eller annen form, spesielle allergier, eksem, høysnue, astma osv. Det er gjennomført enkelte studier (epidemiologiske undersøkelser) av noe av dette i Norge, men ikke slik at en kan gi helt presise svar på spørsmålene.
De som leser referater fra slike undersøkelser, risikerer å bli forvirret eller få feil oppfatning fordi det brukes forskjellige begreper og uttrykk for forekomst.
Det avhenger av hvordan det spørres.
Noen spør for eksempel om allergi mot egg: "Har du eller har du noen gang vært allergisk mot egg? Har du eller har du noen gang hatt høysnue?". Da gjelder svaret livstidsforekomst (kumulativ prevalens) for den aktuelle aldersgruppen. Svaret er avhengig av hva den spurte vet om sin egen barndom og ellers husker.
Andre spør: Har du vært allergisk mot egg de siste året? Har du hatt høysnue det siste året?" Da gjelder svaret periodeforekomst (periodeprevalens). Antallet som varer ja, vil være lavere.
Atter andre spør: "Har du allergi mot egg nå (eller de siste 10 dager)? Har du høysnue nå (eller de siste ti dager)?" Da gjelder svaret såkalt aktuell sykdom eller punktforekomst (punktprevalens), og antallet som svarer ja, vil være meget lavere enn for de andre forekomstene.
Hvis du spør om høysnue på denne måten i desember, vil veldig få svare ja (og da vil nok det svaret skyldes misforståelse), men spør du i mai eller juni , vil mer enn 20 prosent svare ja.
Hvor pålitelige svarene er, avhenger ikke bare av hukommelsen til den spurte, men også av hvor sikker diagnosen er. Mange tror de er eller har vært allergiske for eksempel mot melk, uten at det er så sikkert, og mange tror kanskje at de er allergiske der det dreier seg om en annen intoleranse. Derfor spør en ofte i epidemiologiske undersøkelser om diagnosen har vært stillet av lege eller ikke.
De tallene en får frem fra "egenrapporterte" undersøkelser er også atskillig høyere enn de tallene som kommer frem når det gjennomføres legeundersøkelser.
Forekomsten av allergiske og liknende sykdommer er angitt for mange land i Europa i European allergy white paper ,1997 (1). Der fremgår det tydelig at forekomsten har økt betydelig fra de første registreringene for ca 70 år siden. I Australia, New Zealand og England er tallene nesten dobbelt så høye som i Norge.
Astma
Astma kan begynne i tidlig spedbarnsalder, og mange debuterer med astma før 4-5-årsalder. Omtrent 50 % av disse blir imidlertid kvitt astmaplagene i og omkring pubertetsalderen, vanligvis etter 5-7 års sykdom.
Like hyppig eller hyppigere forekommer såkalt "falsk astma" (se dette) hos småbarn, en tilstand som likner , men ikke er astmasykdom.
Tall for forekomst oppgis forskjellig i mange publikasjoner. Ofte er det fordi det brukes ulike forutsetninger for ordet forekomst (prevalens). Det er også en forvirrende sammenblanding av "astma" (asthma bronchiale) og "astmatiske sykdommer" og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) i mye som skrives.
I Norge har det vært gjennomført flere store undersøkelser av forekomst av astma både hos voksne og barn og med ensartede diagnostiske kriterier. Derfor kan vi angi forekomsten av denne sykdommen med temmelig stor sikkerhet.
For barn i Norge er den kumulative prevalens ("livstidsforekomst") ved 15- års alder 10 til 12-13 %, noe avhengig av fødested og bosted. For voksne i Norge angis kumulativ prevalens ca 8 %, men med den økning som er registrert hos barn og unge, vil dette få et etterslep med høyere tall om 10 -15 år. (2)
En undersøkelse av unge (19 - 29 år gamle) danske publisert i 2002 viste en livstidsforekomst på 17% og aktuell astma på 9%. I mange andre industrielle land
er det rapportert enda høyere forekomst.
Høysnue. Allergisk rhinitt.
Allergisk rhinitt er en meget vanlig sykdom som forekommer hos over 20 % i den voksne befolkningen og over 15 % hos barn og unge inntil 15 år (Kumulativ og periodeprevalens). I tallene for voksne inngår nok også ikke-allergisk rhinitt, for folk flest kan ikke skille disse fra hverandre.
I en undersøkelse fra Bergen (3) var det en forekomst omkring 1988 på 10%.
Atopisk eksem
I en undersøkelse av skolebarn svarte over 40 prosent av elevene at de hadde hatt eksem, men bare 24 prosent at de hadde hatt legediagnostisert eksem (Livstidsforekomst ved 12 års alder). Noe av disse hudplagene kan ha dreid seg om andre eksemformer.
Dotterud og medarbeidere (4) fant i en livstidsprevalens hos skolebarn på 27,6% hos jenter og 19,6% hos gutter.
Med systematiske undersøkelser finnes en livstidsforekomst av atopisk eksem hos voksne på rundt 25% (3).
Tall for elveblest er usikre.
|
Sykdom Livstids- Periode Punkt
forekomst forekomst forekomst
(siste 12 mndr) (siste 14 dager)
Atopisk eksem 20-25 15 12
Kontaktallergisk eksem 10 - 20 (øker mer senere)
Elveblest (urtikaria) 8?
Høysnue og liknende 20-25 12 - 15 2 - 20 *)
Astma og liknende 10-12 (13) 5 - 7 3 - 5
Tarmreaksjoner 10?
Annet 2?
Totalt ved 15 års alder 40 |
*) avhengig av når spørsmålet stilles
Livstidsforekomsten vil stige med alderen; noen allergier vil avta og andre vil øke.
For andre aldersgrupper er det andre tall, men høyest for barn og unge, dels fordi mange av dem blir kvitt plagene sine opp gjennom årene, og dels fordi disse sykdommene ofte begynner i barne- og ungdomsårene og øker i forekomst.
Antallet pasienter er stort, sykdomsbildene mangfoldige og behovet for innsats forskjellig.
Hvor alvorlig?
De epidemiologiske undersøkelsene forteller oss lite eller intet om fordelingen mellom milde, moderate og alvorlige tilfeller. Overfølsomhetssykdommer forekommer som kjent fra det bagatellmessige til det fatale, fra det nesten umerkelige til det invalidiserende. Hos mange dreier det seg nok om ganske moderate og av og til bagatellmessige plager.
Vi regner med at tilstanden er alvorlig og vanskelig hos ca 10 - 30 % - med sykdom som griper betydningsfullt inn i funksjon og livskvalitet, samtidig som den fører til relativt hyppig kontakt med helsetjenestene.
Eksempler på «mindre betydningsfulle» allergier er urtikarielle reaksjoner (elveblest) på hummer (unntatt hos hummerfiskere!), allergisk snue etter besøk på sirkus, angiødem etter et glass eller to med vermut etc.
Overgang mellom betydningsfull og mindre betydningsfull «allergi» er vanskelig å fastsette objektivt. Det har sammenheng med pasientens situasjon og opplevelse i tillegg til eksponeringsforhold og spesifikk og generell motstandskraft.
En annen side av saken er at nær sagt alle «allergier» begynner i det små. De kan bli verre hvis man ikke tar hensyn til dem, og lettere om man styrer unna etter beste evne.
Når det gjelder spesielle allergier, står det dårligere til med kunnskapene. Der må vi ofte støtte oss til undersøkelser som er gjennomført i andre europeiske land.
Inhalasjonsallergier
Forekomst av allergier mot ulike pollen samlet vil være noe oppunder tallene for forekomst av høysnue med unntak for de allergiske rhinittene som skyldes andre allergener, særlig fra dyr og husstøvmidd, og for ikke-allergisk rhinitt som forveksles med allergisk rhinitt.
Vi har få tall for forekomst av allergi mot husstøvmidd, ulike dyr og andre inhalasjonsallergener .
Fra undersøkelser i Bergen på 1990 tallet (3) kan vi anslå forekomst av allergi mot midd på ca 14%, katt ca 7%, gresspollen ca 15%, muggsopper ca 1,5%
Matallergi og matintoleranse
Diagnose av allergi eller intoleranse mot matvarer er krevende og ofte vanskelig. Opplysninger om forekomst av forskjellige symptomer og årsaker er derfor mangelfulle.
Overrapportering er vanlig. Hos voksne som rapporterer reaksjoner på matvarer, er det bare et fåtall som kan bekreftes med ordentlig undersøkelse. Hos barn kan omtrent halvparten henholdsvis bekreftes og avkreftes med slike undersøkelser (5).
Voksne
For forekomst av matallergi eller -intoleranse hos voksne har vi ingen norske undersøkelser, og det er også ufullstendige data fra andre land.
En undersøkelse av 10 000 mennesker i alle aldre i England (6) ble det spurt om reaksjoner på melk, egg, fisk, skalldyr, nøtter, soja, hvete, sjokolade og sitrus. Etter kontrollerte forsøk på et meget begrenset utvalg av voksne ble allergiforekomst beregnet til 1,4 - 2,1 prosent for disse matvarene. Her mangler opplysninger om mange andre matvarer. Hvis en tar med alle kryssreaksjonene med allergireaksjoner på frukt og grønnsaker som oppleves av pollenallergikere, blir nok tallet atskillig høyere.
Det samme gjelder en undersøkelse i Holland (7) som omfattet 1500 voksne personer og noen flere matvarer. Forekomsten her ble beregnet til 0,8 - 2,4 prosent. Undersøkelsene bekrefter det kliniske inntrykket at allergier mot mat kan gjelde et mangfold av matvarer og at det kan være meget vanskelig å skille allergier og andre intoleranser fra hverandre.
Barn
Hos barn er det et mindre antall matvarer som er rapport i forbindelse med allergier og -intoleranser. Egg, melk, fisk, nøtter, peanøtter, soja og hvete dominerer. Det er bare en amerikansk undersøkelse publisert i 1987 som kan gi grunnlag for overslag om forekomst av matvareallergi/intoleranse totalt hos barn. (8). Den gjelder barn under 3 år med en anslått forekomst på 7 - 8% (livstidsforekomst (kumulativ prevalens) ved 3 års alder).
Reaksjoner på frukt og grønnsaker kommer i tillegg, og vil øke med alderen etter hvert som barn også får pollenallergi med kryssreaksjoner.
Kumelk og egg
I Norge er forekomsten av allergi/intoleranse mot melk og egg studert av Merete Eggesbø og medarbeidere (9).
I henhold til foreldre foreligger det kumelkallergi /intoleranse hos nær 10 prosent av norske barn, men her er det en betydelig overrapportering.
Forekomsten (kumulativ prevalens) av melkeallergi/intoleranse hos barn under tre år ble beregnet til 3,2 prosent. Hos barn var forekomsten (periodeprevalens) ved 2,5 års alder 1,1 prosent. Dette stemmer med tilsvarende undersøkelser i våre naboland, men kan være minimumstall.
Tilsvarende tall for allergi mot egg var 2,6% for barn under tre år (kumulativ prevalens) og 1,6% ved 2,5 års alder (periodeprevalens).
For kumelk kunne omtrent halvparten av foreldrerapporterte reaksjoner og 2/3 av foreldrerapporterte reaksjoner på egg bekreftes med grundige undersøkelser.
Tall for laktoseintoleranse er særlig usikre fordi det nå er kommet mange innvandrerfamilier med høy genetisk betinget forekomst av denne intoleransen. Hos voksne mennesker med norsk avstamming kan en anslå en forekomst omkring 15%, mens forekomsten i Østen og Midtøsten kan være nærmere 90%.
Cøliaki med intoleranse for gluten i kornsorter er anslått til noe omkring 1% av befolkningen. Denne sykdommen har mer og mer debutert hos voksne, og forekomst hos barn er nok meget lavere enn 1%. (10)
For fisk kan en slutte seg til en kumulativ forekomst kanskje i underkant av 1% ut fra undersøkelser av Aas (11).
For andre viktige allergifremkallende matvarer som bl.a. erter, nøtter, peanøtter og for grønnsaker og frukt har vi ingen sikre undersøkelser å forholde oss til. For foreldrerapporterte reaksjoner før tre års alder registrerte Merete Eggesbø (12) en kumulativ prevalens for frukt (mest citrus ) på vel 20%, for grønnsaker (mest tomater) på ca 8% og noe lavere for sjokolade, nøtter og korn. Dette er matvarer som vil gi reaksjoner med økende hyppighet med alderen.
Økning
Allergi og astma har vært kjent i over 2000 år, men systematiske registreringer av forekomsten er bare gjort sporadisk fra midten av forrige århundre. Før det finnes det bare noen enkeltberetninger. Av disse kommer det tydelig frem at høysnue og astma var ganske sjeldne sykdommer.
Men så har det økt på.
I henhold til de epidemiologiske undersøkelsene som er foretatt både i Norge, resten av Skandinavia og i verden for øvrig, er det nå minst tre ganger så mye astma som i 1950-årene, og forekomsten av atopisk eksem, kontaktallergisk eksem og forskjellige allergier har økt noenlunde tilsvarende, noen mer, andre litt mindre.
Hvorfor det er slik, kan vi ikke si helt sikkert, men vi vet noe om det.
Det har sannsynligvis sammenheng med flere forhold som har preget utviklingen gjennom de siste generasjonene av menneskers liv og levemåte. Noe av dette vil komme frem av det som står om Forebygg allergi. Her skal vi nevne noen forhold som kanskje har vært særlig viktige:
- Noen - eller mange - kjemiske stoffer i luft og kost kan virke forsterkende på allergiutvikling og/eller astmautvikling, og nå utsettes vi for nesten utallige nye stoffer av dette i kost og miljø.
- Astma øker når fostre og småbarn utsettes for tobakksrøyk, og nå røyker mange flere kvinner enn tidligere.
- Risiko for å få IgE-avhengig (atopisk) allergi kan avhenge av hygieniske forhold og smittsomme sykdommer i spedbarnsalderen. Tidlige infeksjoner kan snu immunsystemet til beskyttelse mot IgE-allergier, men øker risiko for astmautvikling.
- Infeksjonsbeskyttelse og -behandling er betydelig bedret i mange land med bedre hygiene, mindre av farlige infeksjonssykdommer og vaksiner.
- En del spesielle bakterier i tarmen, ser ut til å kunne beskytte mot allergiutvikling, og det er endret med moderne kosthold og mathygiene.
- Kontaktallergi med eksem oppstår særlig når huden utsettes for uedle metaller og en del kjemiske stoffer. Det brukes mye mer av sånt nå enn før.
Les mer i Økning. Hvorfor?
Litteratur
1. Van Moerbeke, D. (ed) : European Allergy White Paper. The UCBInstitute of allergy 1997 . (ISBN 2- 87301- 018-5).
2. Skjønsberg OH, Clench-Aas J, Leegaard J, et al :Prevalence of bronchial asthma in school children in Oslo, Norway. Comparison of data obtained in 1993 and 1981. Sllergy 1995; 50: 806 - 10.)
3. Bakke P, Gulsvik, A, Eide GE: Hayfever, eczema and urticaria in southwest Norway. Allergy 1990, 45: 515 - 22.
4. Dotterud LK, Kvammen B, Bolle R, Falck ES: A survey of atopic diseases among school children in Sör-Varanger community--. Acta Dermatol Venereol Scand 1994; 74: 124 -8.
5. Björkstén B (2001): The epidemiology of food allergy. Curr. Opnin. J Allergy Clin Immunol 1: 225-7
6. Young E et al: A population study of food intolerance. Lancet 1994; 343:1127-30
7. Jansen JJ et al: Prevalence of food allergy and intolerance in the adult Dutch population. J Allergy Clin Inmunol 1994; 93:446-56.
8. Bock SA: Prospective appraisal of complaints of adverse ractions to foods in children during the first three years of life. Pediatrics 1987, 79: 683-8.
9. Eggesbø M, Botten G, Halvorsen R Magnus P: The prevalence of CMA/CMPI in young children. The validity of parentally perceived reactions in a population-based study. Allergy 2001, 56: 393-402.
10. Wallker-Smith J A, Guandalini S, Schmitz J et al. Revised criteria for diagnosis of coeliac disease. Arh Dis Child 65: 909-11.
11. Aas K: Studies of hypersensitivity to fish. A clinical study. Int Arch Allergy 1966, 29:346-63.
12. . Eggesbø M: Matallergi/intoleranse. Forekomst, misoppfatninger og konsekvenser for barns helse. Rapport 2003, Folkehelseinstituttet (ISBN 82-8082-005-1)
(Sist oppdatert 11. februar 2004)
Til toppen
