Pollen (blomsterstøv)
All ekte høysnue og mange tilfeller av “sommer-astma” skyldes allergi mot pollen fra vindbestøvede planter.
Vindbestøvede planter har lette pollen som kan drive langt av sted med vinden. For at et og annet pollenkorn skal treffe den riktige blomsten, sender de vindbestøvede plantene ut enorme mengder pollenkorn hver sesong. En eneste hasselrakle kan gi fra seg 4 millioner pollenkorn (og bare noen få er nok til å lukke øynene på en person med uttalt allergi).
(Foto: Nina Brun, NAAF©)
Bjørk er et så vakkert tre at mange planter det til pynt i uteområder.
Med så mange som har allergi mot bjørkepollen,
burde det nå være forbudt å plante slike trær nær offentlige bygninger, plasser og veier.
Insektbestøvede planter har sterke farger og/eller dufter for å trekke til seg insekter. De produserer færre pollen, og det skal mye mer til for at mennesker puster inn så mye av slike pollen at de fører til allergi. Noen unntak er det spesielt for noen insektbestøvede blomster der pollenkornene sitter ganske løst og drysser lett. Hit hører prestekrage og beslektede blomster, og selje (gåsunger).
De som reagerer med snue eller astma på blomster med sterke farger og duft, reagerer ikke på grunn av allergi, men vanligvis på grunn av hyperreaktivitet i luftveiene og blomsterduftens (parfymens) irritantvirkning.
I vårt land skyldes pollenallergi aller mest pollen fra rakler på or, hassel og bjørk, pollen fra forskjellige (men kryssreagerende) gressorter og pollen fra ugressplanten burot.
Vår
 
(Foto: K. Aas©) (Foto: Nina Brun, NAAF©)
Rakler på hasseltre Rakle fra bjørk.
Sommer
 
(Foto Den virtuella floran©)
Eng med timotei og eng med hundegress
De viktigste kildene til vindbårne pollen og pollenallergi i Norge. NB Timotei, hundegress og engrevehale er her representanter for omtrent alle gressartene på grunn av betydelig kryssallergi mellom dem.]
Høst
 
(Foto: K. Aas© og Den virtuelle floran ©)
Burotplante og nærbilde av burotblomster
Burotallergi er vanlig. Derfor er det ønskelig at alle burotpanter i nærområdet rykkes opp med mest mulig rot før de blomstrer. Før blomstringen er planten lett å kjenne igjen på bladene.
 
(Foto: K. Aas©)
Burotblad. Mørk grønn oppå, grå bakside.
Det finnes også andre vindbestøvede planter som spesialister i allergologi må ta med i vurderingen ved unntakstilfeller.
Furu og gran er vindbestøvet, og i luften kan det være enorme mengder av pollen fra dem i blomstringssesongen. Det er vanligvis slike pollen man ser ligge som gule belegg på søledammer og i vinduskarmer. Pollenkornene fra furu og gran gir imidlertid vanligvis ikke allergi. De er for store, har et hardt celluloseskall slik at de ikke gir fra seg allergenaktive stoffer til slimhinnene.
Norges Astma- og allergiforbund har en god brosjyre om pollen og pollenallergi med pollenkalender for hele landet
Diagnosen
Diagnosen “pollenallergi” er vanligvis meget lett å stille. Sykehistorien med karakteristiske symptomer på høysnue sammen med sesongpreg og avhengighet av været er typisk - så typisk at det noen ganger er unødvendig med allergitesting.
Allergitesting både med hudtest (prikktest) og blodprøver med pollen er meget pålitelig og treffsikker.
Noen prydplanter har pollen som kan gi fra seg allergener. Andre gir allergiske plager fordi de inneholder aktive allergener i bladverk og plantesafter. Mange kan gi plager på grunn av irritantvirkningen av duften. Atter andre planter er trygge.
NB! Jorden i blomsterpotten kan være en kilde for muggsoppvekst
En god og grundig oversikt finnes i boken ”Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø” av Sven-Olov Strandhede omarbeidet til norsk av Hallvard Ramfjord (ISBN 82 - 993-3403-0-6).
Den kan bestilles i Sør-Trøndelag Fylkeslag av Norges Astma- og allergiforbund (naafstrl@online.no)
 Gode råd
· Ved pollenallergi: lær om de plantene du reagerer på
· Følg med i pollenvarslene!
NAAF's Pollenvarsel
Til toppen | 
