Astma- og Allergiforbundet

Allergiviten – kunnskapsarkiv

NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Uteluft Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
Muggsopp og sykdom

Muggsopper kan gi allergi og bidra til andre sykdommer.

 

Muggsopper ute

Muggsopper er viktige i naturen. De har eksistert "fra tidenes morgen", og forskjellig slag av dem finnes nesten over alt. Der det er frost, ligger de i dvale. Så snart det tiner, livner muggsoppene til. De vokser og sprer seg der det finnes næring og fukt for dem i naturen, og når temperaturen er brukbar. De kan sende fra seg myriader av sporer (muggsoppfrø) som kan flyte langt av gårde med luftstrømninger.

 

-- og inne

Fra tidlig vår til sen høst er det store mengder muggsoppsporer i luften. Mange kommer inn og finner vekstmuligheter der. Derfor er det mer eller mindre av noen muggsopper og muggsoppsporer i inneluften og husstøv. Normalt vil sporeinnholdet i inneluften avspeile den i uteluften. Hvis det derimot er kommet unormal muggsopp vekst inne, er sporeinnholdet i inneluften annerledes og gjerne dominert av en eller kanskje to arter.

 

På vekststedet består muggsoppene av veksttråder (hyfer) med særegne trekk for de enkelte artene. Avhengig av vekstforholdene produserer de sporer og sender dem ut i luften. Muggsopper produserer også flyktige kjemiske stoffer (MVOC) som finnes som fri gass og/eller binder seg til støv og porøse materialer. Det er de som gir den karakteristiske mugglukten.

I tillegg produserer muggsopper mer eller mindre av såkalte mykotoksiner. Det er giftstoffer som muggsoppene utskiller for å utkonkurrere andre mikroorganismer. (Velkjent er vel at penicillin ble oppdaget fordi det var kommet en spesiell muggsoppart (penicillium) på en skål der oppdageren Flemming dyrket bakterier. Dette har ført til at det etter hvert er utviklet mange antibiotika av muggsoppers mykotoksiner).

 

Muggsopp-produkter

Muggsoppenes hyfer og sporer er omgitt av en hinne som  på et vis er deres hud. Når de dør, går denne "huden" i oppløsning. Da dannes det bl.a såkalte glukaner. Et av disse (1-3-beta-d-glucan)  kan virke på  en del viktige funksjoner i kroppen vår.

Selv om det kommer ørsmå mengder av disse muggsopp-produktene fra hver enkelt hyfe og spore, kan det bli ganske mye totalt sett der det er mye muggsopp og muggsoppsporer.

 

Virkning på oss

De aller fleste av oss tåler de mengdene av muggsopper, sporer og muggsopp-produkter som finnes ute og innendørs selv om det er mye av dem. Når det er mye muggsopp og muggsopp-produkter i luft og støv, vil de fleste bare merke lukten av mugg uten å bli syke eller plaget av det.

 

Når det oppstår helseskader på grunn av muggsopper, skyldes det uheldige kombinasjoner av sårbarhet i forhold til for stor belastning (eksponering for ) med noen muggsopparter og/eller - muggsopp-produkter.

 

Muggsoppallergi og -astma

 

Alle muggsopparter kan gi atopisk allergi i luftveiene. Da dreier det seg ofte om allergisk astma (bronkial astma, asthma bronchiale) fordi muggsoppsporene er så små at de pustes dypt inn i bronkiene.  Nettopp derfor er de sjeldnere skyld i allergiske neseplager, selv om det forekommer. Muggsoppallergi er sjelden den eneste inhalasjonsallergien, men astma med muggsoppallergi har lett for å bli besværlig og er en viktig årsak til alvorlig astma særlig hos eldre, se BBC Health. 

 

Ved atopisk allergi og muggsoppallergisk astma kan de sporemengdene som forekommer i uteluft, være hovedårsak. Da kan reaksjonene komme avhengig av konsentrasjonen av sporer i uteluft der personen oppholder seg. Fysisk aktivitet med mye pusting øker risikoen. Derfor blir mange dårlige når de går tur eller jogger i skog og mark. Der vokser det masser av muggsopper som har gode vekstbetingelser i og på jorden, og gunstig fuktighet i mange perioder. Luften vil ofte innbeholde særlig mye muggsoppsporer der. Når det periodevis tørker opp, sendes ekstra mye sporer opp  i luften.

 

De muggsoppartene som produserer mest sporer til uteluften er da viktigst. I Norge er det en muggsoppart som kalles Cladosporium herbarum. Ved rutinemessige allergitestinger er det vanligvis denne arten som blir brukt. Andre arter som er vanlige i uteluften hører til familiene Penicillium, Mucor, Alternaria og Aspergilllus, men også andre arter kan dominere tidvis. Disse muggsoppartene har særegne allergener slik at de kryssreagerer lite. Er det noen slike som dominerer sporeinnholdet i inneluft, er det viktig at testing gjennomføres med disse.

 

Ved allergi er døde sporer like aktive som de levende - og det er mest av de døde sporene. De kan ikke påvises med dyrking!

 

Mykotoksiner og glukaner frigjøres til omgivelsene (støv!). Dette er giftstoffer som vi puster inn med støvet.  De kan der virke lokalt med irritasjon og evt utløse astma på grunn av irritantvirkning ved hyperreaktivitet eller gjennom betennelsesreaksjoner (inflammasjon). Dekan også bidra til forskjellige symptomer på "inneklimasyke".

Mykotoksiner og glukaner vil gjennom tid konsentreres opp i støv som får ligge lenge (høyt støv, reolstøv etc). Her kan det finnes rikelig sporer fra muggsopper.

 

Behandling av muggsoppallergi

 

Det aller viktigste og eneste som hjelper ordentlig, er å unngå uteluft og inneluft med mye muggsoppsporer. Ute i muggsoppsesongen kan støvmaske beskytte godt, men turer og spesielt jogging i skog og mark frarådes.

Innendørs må eventuelle fuktskader utbedres umiddelbart. Alt materiale som kan gi grobunn for muggsopper bør unngås.

Sporer finnes i støv og mykotoksiner og glukaner frigjøres til støv inne. Alt dette. vil gjennom tid konsentreres opp i støv som får ligge lenge (høyt støv, reolstøv etc). Godt renhold er derfor viktig.

 

Forebyggende medisiner kan hjelpe noe, og ellers brukes medisiner mot symptomene på vanlig måte.

Allergivaksinering (hyposensibilisering) mot muggsoppallergi frarådes!

 

Betennelsessykdommer

 

Muggsopparter som er aktive ved 37oC, betyr ofte en særlig risiko for helseskade på mennesker. Det er fordi de kan trives og vokse inne i oss. Det er særlig luftveiene og lungene som kan angripes. føre til betennelsesforandringer og symptomer som likner alvorlig lungebetennelse.

 

Aspergillus  (strålemugg) hører til de relativt aggressive muggsoppartene i denne sammenhengen. Det er mange mer eller mindre ulike underarter (A. fumigatus, A. niger, og A. flavus er oftest funnet).. A. fumigatus oppfattes som mest helseskadelig.

 

Aspergillose (Aspergillus i lungene) er en (sjelden) infeksjon med denne soppen og ikke en allergi eller annen overfølsomhet. Slike infeksjoner opptrer mest hos personer med nedsatt immunforsvar. Sykdommen opptrer som en langvarig (kronisk) lungebetennelse med svingende forløp og ofte ganske typiske funn på røntgen av lungene. Den gir feber, nedsatt allmenntilstand og ofte hodepine.( se Aspergillose hos Statens Folkehelseinstitutt)

 

"Inneklimasyke"

Muggsopper og ikke minst Aspergillus kan bidra til sykdom gjennom andre mekanismer og særlig inneklimarelaterte symptomer eller såkalt "inneklimasyke". Der det rapporteres slike plager, er det  grunn til å undersøke om inneklimaet er preget av fuktskade og/ eller muggsoppvekst.

Fuktskade med muggsoppvekst blir hyppig rapportert ved inneklimarelaterte plager som astma, økt infeksjonstendens, slimhinneirritasjon, hodepine og unormal tretthet.

 

Påvisning av muggsopper og for eksempel Aspergillus niger behøver imidlertid  ikke bety at det er dette som er viktigste årsak til symptom på inneklimasyke. Det kan være andre forhold som betyr mer.

Se Fuktprosjektet 

 

 

 (Sist oppdatert 13. januar 2004)

 

 

 

  Til toppen

 

,

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"