|
Allergener i mat og fareklasser
Allergi mot noe i maten spiller størst rolle i småbarnsalderen og er ganske hyppig da. Forekomsten avtar med alderen, men slike allergier er langt fra sjelden hos eldre barn, unge og voksne. I voksen alder skyldes mange allergier mot mat kryssallergi med pollenallergi.
(Ill.: Corel ©)
De vanligste fødemidlene deles inn i grupper etter hvor ofte og kraftig de gir allergi, i fareklasse 1, 2, 3 og «vanligvis trygg». Også matvarer i gruppen "Fareklasse 4 -vanligvis trygt" kan imidlertid gi allergi i uheldige (og sjeldne) situasjoner.
Listen er nærmest endeløs for mat som kan gi allergi. For mange matvarer som gir allergiske reaksjoner, foreligger det imidlertid ingen statistikk over forekomsten av allergi. Noen reagerer f.eks. på sesamfrø, men hvor mange? Slike matvarer er ikke plassert i noen fareklasse.
Noen vegetabilske matvarer (frukt, grønnsaker og bær) kan gi mer eller mindre uttalte allergireaksjoner når de brukes i rå form, men tåles godt etter koking. Det gjelder bl.a. epler, pærer og gulrøtter. Andre grønnsaker som f.eks. selleri er like aktive etter koking. Nøtter, mandler, aprikoskjernemasse o.l. er like allergiaktive etter varmebehandling som før. Det er usikkert (ikke systematisk undersøkt) hvordan dette er for stenfrukter. Der er usikkerheten også knyttet til spørsmål om noe av kjernematerialet kommer ut i produktet. For andre frukt- og bærsorter som brukes i grøter og syltetøy vet vi for lite om allergiaktiviteten etter koking.
Det er riktig nok rapportert tilfeller av allergiske reaksjoner både på appelsinmarmelade og jordbærsyltetøy, men man vet jo ikke hvor mange det er som har reagert på rå citrusfrukt og friske jordbær men som har spist og tålt syltetøy av dette. Det vil jo også avhenge av hvor mye som spises i forhold til hver persons tålegrense for de aktuelle stoffene.
Fareklasse 1 |
Fareklasse 2 |
Fareklasse 3 |
Fareklasse 4
Vanligvis trygt |
|
Hønseegg |
Kumelk |
Agurk |
Potet (kokt) |
|
Andre egg |
Geitemelk |
Melon |
Ris |
|
Fisk |
Hvete, rug **) |
Havre, bygg |
Mais |
|
Nøtter |
Soya |
Gjær |
Corn Flakes |
|
Peanøtter |
Tomat |
Blomkål |
Lammekjøtt |
|
Mandler
Melstøv (enzym)** |
Eple (rå) |
Brokkoli |
Svinekjøtt |
|
Erter |
Gulrot (rå) |
Kål |
Oksekjøtt |
|
Skalldyr |
Nype |
Spinat |
Kalvekjøtt |
|
Kylling |
Banan***) |
Elgkjøtt |
|
|
Pære (rå) |
Kiwi***) |
Reinsdyrkjøtt |
|
Sitrusfrukt*) |
Sjokolade ****) |
Selleri ***) |
Kalkunkjøtt |
|
|
|
Blåbær, tyttebær |
|
Jordbær*) |
Vaniljestang |
Multebær, bringebær |
Salat |
|
|
Bønner |
Sopp |
Sukker |
|
|
|
Kålrot |
Te |
|
|
Steinfrukter |
Kokt eple, gulrot |
Olivenolje |
*) Forverrer atopisk eksem og gir elveblest også på ikke-allergisk grunnlag (histaminfrigjøring)
**) Mest som inhalasjonsallergener, men tåles som oftest i maten
***) NB! Ved allergi mot burotpollen kan disse utløse alvorlige reaksjoner
****) NB! Ingen sjokolade er garantert fri for spor av nøtter! (Hyppig årsak til allergisk sjokk)
NB! For enkelte individer kan mat som her står i fareklasse 2, 3 eller 4, virke voldsomt - allergi er individuelt! Eksempler: banan, selleri, okse/kukjøtt, mais kan hos enkelte individer virke som fareklasse 1
Det angis forskjellige statistikker over de hyppigste matallergiene fra forskjellige land. I noen land registreres for eksempel fersken, pærer, epler kiwi, tomat og honning blant de 10 hyppigste matvarene som utløser allergi. Noe av dette skyldes nok kryssreaksjoner ved allergi mot ulike pollensorter. I noen land registreres også allergi mot ost og vin hyppig. I sammenheng med reaksjoner på vin kan nevnes at det er en del tilfeller av allergi mot druer (og rosiner). men som oftest skyldes allergien andre elementer i vinen-
Nøtter av alle slag hører til de sinteste allergenkildene NB også mandler og marsipan!
Hissige (potente) allergener finnes særlig i matvarer i fareklasse 1 (egg, fisk, erter, nøtter, peanøtter og skalldyr) men også noen matvarer i fareklasse 2 (kumelk, hvetemel, soja) er viktige fordi de brukes så mye av så mange.
 Gode råd
- Ved allergi mot mat er det ofte nødvendig også å unngå støv og damp (og lukt) fra den maten
(Sist oppdatert 20. mars 2005)
| 
