Astma- og Allergiforbundet
NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Paracet og astma, rhinitt og eksem.
Elveblest av medisiner. Årsaksjakt konklusjon (Del 3)
Elveblest av medisiner? Del 2 i årsaksjakten.
Elveblest av medisinene? Del 1. Følg med i årsaksjakten!
Reaksjoner på blodfortynningsmidlet Albyl.
Noen øyedråper kan gi astma
Acetylsalisylsyreintoleranse
Penicillinallergi
Allergi mot medisiner?
Vaksinereaksjoner
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
Elveblest av medisiner. Årsaksjakt konklusjon (Del 3)

Elveblest av medisiner. Årsaksjakt del 3.

 

Forhistorie: Elveblest under bruk av medisiner mot migrene + antibiotika mot infeksjon + Q10. Startet etter Paralgin forte® (paracetamol + kodein, PF) Den systematiske årsaksjakten startet med en forsøksserie som går ut på å slutte med de fleste medisinene og enkelte mistenkte matsorter og så starte med utvalgte og mistenkte eller viktige medisiner. (Bruk av antihistamin mot utslettene og kløe gjør tolking vanskeligere).

 

Dette er siste del; Se først del 1 av årsaksjakten  og del 2 av årsaksjakten. Der går det frem at årsaksjakten krever systematisk utprøving med eliminasjon av de   mest mistenkte av brukt medisin og av matvarer etter fulgt av provokasjon med medikamenter enkeltvis og med matvarer evt enkeltvis eller i grupper. Alt må skje under observasjon, tilgjengelig behandlingsmedisiner og føring av logg.

 

Pasienten har fortsatt utprøvingen av medisiner mot migrene. I juni 2007 kom følgende melding: "Migrene. Tok en Relpax® (R) og la meg til å sove. Fikk så symmetriske røde kløende felt i beghe håndflater og kløe i fotsålene like etter at preparatet begynte å virke mot migrenen. Mener at jeg tåler Paracet (P). Nå slutter jeg med Atacand®. Skal fortsette å prøve ut Maxalt® og Relpax®" (og fortsetter prøveprogrammet.

 

Så- endelig - i slutten av januar 2008 kommer dette:

" Jeg har  hatt urtikaria veldig sjelden etter at jeg seponerte Atacand® (At). Har mistenkt Imovan® etter en svak reaksjon en gang, men det har ikke gjentatt seg ved bruk senere. Jeg bruker Paralgin forte® sjelden, men har tålt den iallfall en gang. Har også forsøkt og tålt Mobic®, Voltaren®, Naproxen® og Stesolid®. Så min konklusjon er at det nok var Atacand® som satte det hele i gang. "  

 

Kommentar 

Det virksomme stoffet (kandesartancileksetil)  i Atacand®  er en såkalt reseptorantagonist. Det btyr at molekylet setter seg i mottagerstasjonene (reseptorene) for andre stoffer (her angiotensin som bl.a. virker på blodtrykket). Prinsippet er det samme som når f.eks. antihistamin virker mot histamin i kroppen ved allergi. 

 

Slike medikamenter kan henge lenge igjen i kroppen og frigis fra reseptorer etter hvert. Slik kan det tenkes at Atacand® kan ha gitt noe (beskjedne) episoder med elveblesst også etter at hun sluttet med medikamentet.

 

Heller ikke denne gangen har E-stoffene hatt skylden.

 

 

(Sist oppdatert 15. februar 2008)

 

    Til toppen

 

 

 

 

 

 

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"