Enzymer. Budbringere og lynraske arbeidere                                                                                        

Våre livsfunksjoner avhenger bl.a. av et stort antall enzymer. Det er proteiner med spesielle egenskaper. De virker på andre kjemiske stoffer enten ved å bryte dem ned til mindre enheter, eller ved å kople mindre enheter sammen til noe større. I dette arbeidet brukes de ikke opp selv, de bare skyver på. Arbeidshastigheten er utrolig; et enzymmolekyl kan behandle opp til 200 000 andre molekyler (substratet) i sekundet!

Dette er en av flere fabelaktige medarbeidere som har bygd oss opp, og som holder liv i oss. Uten alt dette ville vi bare vært et par bøtter vann, et spann faste stoffer og noen skjeer spesialstoffer.

La oss bruke fosfolipider som eksempel, de som bygger opp membranen til cellene, og som er beskrevet i celler som kjemiske fabrikker. Fosfolipidene, kalt A i figuren nedenfor,  blir først brudt ned av enzymet a til stoffene B1 og C1. Stoffene B1 og C1 har motsatt virkning på bestemte andre celler (for eksempel glatte muskelceller), og det er illustrert med henholdsvis fiolett og blågrønn ramme.

Stoffene B1 og C1 brytes så videre ned av henholdsvis enzym b1 og enzym c1 slik at det dannes stoffene B2 og C2 som så brytes ned videre, og så videre til det er dannet sluttprodukter. De kan enten brukes til å bygge opp nye stoffer (av andre enzymer) eller skilles ut av kroppen. Alt dette forløper lynraskt, og normalt er det hele tiden likevekt mellom stoffene (”fiolett” og ”blått”).Underveis dannes det stoffer som kan virke på ulike celler. 

Noen av disse stoffene kalles prostaglandiner og leukotriener. De bidrar til inflammasjon (betennnelsesreaksjoner) og virker blant annet på glatt muskulatur og andre vev i bronkiene (les om antileukotriener som brukes i behandling av allergier og astma).

Dette kommer vi tilbake til i omtalen av spesifikk kjemisk overømfintlighet

,