Voksentoppen skole har fått ny skolebygning, se Presseklipp om det (fra VG). 

Ved åpningen holdt professor Kjell Aas en "miniforelesning", og noe av denne gjengis her: 

Hvorfor egen skole på Voksentoppen?

"Er det ikke bedre at barn med funksjonshemminger blir integrert i vanlig skole?"

Jo, absolutt for de aller fleste. Mange elever med ulike funksjonshemminger, slik som bevegelseshemmede, utviklingshemmede, synshemmede og hørselshemmede elever er tjent med slik integrering.  Moderne teknologi og utstyr og dypere innsikt er til hjelp i dette, selv om belastningen på lærerer kan overstige ressursene slik at skolen ikke når de målene den har satt seg.

Det er ikke tvil om at integrering av funksjonshemmede barn i vanlig skole er bra for flertallet. Men det gjelder ikke alle! Ikke når integreringen skader barnet og gjør vondt verre.

Her er det tale om en annerledes funksjonshemming. Det er tale om miljøhemming, og det er noe som det ikke alltid finnes brukbare løsninger for i skolen. Mange skoler klarer riktig nok å legge forholdene til rette for de fleste av det store antallet elever som har alllergier eller astma, men bare et stykke på vei, og det holder ikke for dem som har det vanskeligst.

Det er mange gode medisiner som hjelper, men ingen av dem tar ondet ved roten.

Ved de mest uttalte av disse miljøhemmingene skal det lite til for at sykdommen blir verre.  Det dreier seg om reaksjoner på forurensninger som hører til det normale og naturlige for alle andre.

Analyser av støv i vanlige klasserom er det eksempelvis vist at det  til en hver tid  er minst en halv katt og en halv hund til stede, og det er mer enn nok av irritanter fra bruksgjenstander eller som elever og lærere bærer med seg. Det forverrer astma og andre plager hos de mest følsomme. Selv i skoler som gjør sitt beste for å gi elevene et godt innemiljø, blir tiltakene langt på vei forgjeves.

En åpen rådgivningstelefon på Voksentoppen får svært ofte telefoner fra fortvilte foreldre til barn med astma og allergi som blir dårligere på skolen, fordi det fysisk-kjemiske  læringsmiljøet for slike elever er ødeleggende.

De eneste løsningene for barnet er enten å være mye borte fra skolen - og tape terreng i forhold til de andre, eller øke på med medisiner. Det blir gjerne begge deler, og ofte med et medisinbruk som kan være uforsvarlig. 

Sykdom og medisiner fører også til at eleven ikke klarer å konsentrere seg. Barnet er fysisk på skolen, men ikke mentalt fordi det må bruke hele sin oppmerksomhet i en stille kamp mot skjulte symptomer.

Det er mange slike elever rundt om i landet.  Skolen er for dem et utrygt sted å være. I stedet for en skolegang som gir trygghet og positiv utvikling har de en skolegang  med stor risiko for å bli tapere  på mange fronter, både helsemessig, pedagogisk, psykologisk og sosialt.

Mange  klarer seg bra.

Andre blir tapere.

Ofte er det nettopp skolen som gjør dem til tapere.

Ikke på grunn av lærerne, for all del!  Jeg har vært i et stort antall skoler og klasserom  over det ganske land i forbindelse med noen forskningsprosjekter og er imponert over  den norske lærerstanden.

Det er ikke læreren, men  det fysisk-kjemiske miljøet i klasserommene som skader. Innklimaet i rommene skjuler mye som de fleste andre tåler, men som skader den ene, uheldige.

Denne situasjonen forsterkes av at svært mange skoler har et elendig inneklima, slik at det blir enda flere tapere enn nødvendig - også elever som er sårbare på andre måter enn med allergi eller astma.

En god skole har gode lærere og et godt læringsmiljø. For å være et godt læringsmiljø må inneklimaet være godt. Den skolen som har et dårlig læringsmiljø for noen elever, er en dårlig skole for de elevene - uansett hvor gode lærerne er.

Vår felles oppgave er å gi hjelp til selvhjelp.

I den nødvendige tryggheten som samarbeidet betyr, skal vi hjelpe barn og pårørende til mestring - til å mestre både sykdommen og den spesielle livssituasjonen som følger av sykdommen. Det krever tilpasning til hvert barn, noen ganger fra dag til dag. Det er umulig å få til for disse elevene i en vanlig skole..

Den helseperson som jobber med kronisk syke barn, må ha kunnskap og innsikt i barnets hverdag og utfordringer. 

Helt sentralt i barnets utvikling som menneske står barnehage og skole, og skolen står i særklasse.  Derfor hører skolen intimt med i omsorgsfilosofien hos oss som  arbeider med og for kronisk syke barn. Selv har jeg lært en masse om barn og unge i samarbeidet  med og nærhet til Voksentoppen skole.  Det er kunnskap som er helt nødvendig for meg i min profesjon.

Den læreren som har kronisk syke elever, må kunne mye om sykdommen for å forstå barnet. Ved allergier og astma  er det i tillegg nødvendig med ekstra forståelse og tiltak for å forebygge at eleven blir syk på grunn av skolen.  Det kan også bli påkrevd med øyeblikkelig hjelp mot alvorlige forverringer.  

Det er for lite kunnskapsbasert  helhetssyn på kronisk syke barn i Norge. Det blir bedre og bedre, men det er langt fra godt nok.

Alvorlig eksem, alvorlig allergi, alvorlig astma berører ikke bare noen organer; de angriper hele barnet og familien til barnet - i kropp og sinn og sjel, og det er rikelig av onde sirkler i dette. 

Derfor sier vi om eksem:  "Kom ikke bare med skinnløsninger", for det er en sykdom som kan påvirke hele barnet og hele familien.

For astma: "Tenk ikke bare på lungen, men på hele ungen".

Vi vet joi at "hele ungen" omfatter familien.  Barnet er en del av familien, og familien er en del av barnet.

Barn med kronisk sykdom  trenger hjelp i et helhetssyn bygget på kunnskap - det vil si på forskning og erfaring,  men like meget på  innlevelse i  et  samvirke mellom hjerne og hjerte!

Det er denne filosofien og holdningen som er styrken til Voksentoppen i tillegg til en del spissfindige spesialkunnskaper og ferdigheter.

Nå har skolen endelig fått en god nok bygning.

I tillegg til gode lærere har vi her et på alle måter godt læringsmiljø også for de mest følsomme.  Det er blitt en mønsterverdig spesialskole som elever og deres foreldre kan prise seg lykkelig over. Det er bare synd at vi ikke kan hjelpe flere på denne måten,  for det trenges i aller høyeste grad.

Dette sier jeg ut fra mange års erfaring og  arbeid med kronisk syke barn og familier - og det er i et helhetssyn som bygger på solid tverrfaglig forskning.

Så, kjære alle dere som har vært med på å skape denne fine skolen og alt det gode den står for: alle hjerter gleder seg, alle hjerner gleder seg - hjerne og hjerte integrert  gleder seg!  Lykke til!

Vi vet hva som bør og kan gjøres, les Godt innemiljø i skolen (ISIAQ rapport) hos NFBIB

(Sist oppdater 11. desember 2003)

  Til toppen