Tiltak mot husstøvmidd

• Unngå yngleplasser for midd (dvs  ikke teppegulv, ikke stoppede møbler eller unødvendige tekstiler, ikke støvsamlere).
• God ventilasjon med lav luftfuktighet i soverom.
• Middsikkert sengetøy (middsikre trekk på madrass,dyner og puter).
• God lufting av sengen etter bruk (uoppredd eller godt oppslått seng).
• Ukentlig vask i +60^oC av sengetøy, vask av middsikre trekk som anvist av leverandøren.
• Hyppig skifte og  kokvasking av sengetøy som ikke dekkes av middsikkert trekk  (ukentlig om mulig)
• Ukentlig, grundig støvsuging av sengetøy,  madrass, sengebunn og endestykkene av evt løse planker der  (NB med allergifilter).
• Evt nedfrysing (- 20^o C) i et døgn av puter og dyner etterfulgt av god støvsuging (NB med allergifilter). 
• Grundig og godt renhold av soverommet og seng (NB sengebunnen!)

Der det er mye midd i støvet, anbefales tiltak mot midden. Insektmidler hjelper ikke. Man må gjøre sitt beste for å hindre at midden formerer seg.

Unngå å lage gode yngleplasser for midd.

Soverom, senger og boligen for øvrig bør ha minst mulig av støvsamlende ting. Tidligere ble det anbefalt å bruke skumplastmadrasser og syntetisk sengetøy isteden for stoppede madrasser og dun og fjær. Nyere forskning har vist at midd kan trives godt også i skumgummi og syntetisk sengetøy. Her er det rengjøring og evt rensing av madrassen som er av størst betydning sammen med trekk som midd ikke kan bevege seg gjennom.

Vegg- til- vegg tepper bør fjernes spesielt fra soverom. Løse filleryer og tepper som kan vaskes av og til er et brukbart alternativ. Prøv å unngå andre støvsamlere og særlig på soverommene: hyller med masse småting, strie-, strå- eller tekstiltapeter,  åpne bokhyller etc.

Bruk vaskbare tapeter, gardiner, møbelstoff.  Legg forholdene best mulig til rette slik at rengjøringen ikke blir for brysom.

Ikke bruk vifteovner e.l. som blåser opp støvet i luften.

(Ill.: K.Aas©)

Husstøvmidd sett i lupemnikroskop

Luftfuktighet er avgjørende!

For å formere seg må husstøvmidd ha en relativ luftfuktighet over 40%. Fukting av inneluften er derfor galt! Hvis man kan holde luftfuktigheten under 40% RF i tre måneders tid i vinterhalvåret, pleier midden å dø ut.

Mange steder i innlandet er uteluften så tørr om vinteren, at det er lett å holde inneluften ganske tørr da.  Er dette ikke mulig i landsdelen (f.eks. i kystklima), kan det kreves særlig innsats for å redusere mengden av husstøvmidd.

La sengen stå uoppredd / oppslått en stund!

Selv om luftfuktigheten i rommene holdes så lav som mulig, kan midd i sengetøyet kose seg med høyere fuktighet. I løpet av natten gir huden vår fra seg en god del fuktighet til sengetøyet samtidig som madrass og sengetøy blir varmet opp. Det er derfor lurt å la sengen stå uoppredd i noen timer slik at fuktigheten luftes ut fra madrass og sengetøy forutsatt at det ikke er høy luftfuktighet i rommet.

Rengjøring

God rengjøring hjelper noe, men ikke godt nok mot midd. Til god rengjøring hører grundig støvsuging av seng, sengebunn og madrass. Det må brukes god støvsuger med allergifilter eller sentralstøvsuger. Andre støvsugere kan blåse fint støv ut igjen i luften inne.   Særlig effektivt er støvsuging av madrassen hvis den først har ligget ute i 10^oC eller kaldere en times tid og

så støvsuges. Kulden "lammer" middene slik at de ikke kan holde seg så godt fast til stoffet i madrassen. Det nytter imidlertid ikke å forsøke å fryse bort middene i mindre enn 20 kuldegrader.

Men oppbevares sengetøy ved –20^o C i et døgn (i stor fryseboks), dør

midden og kan støvsuges bort. Det kan være mye midd i hodeputer, og dem kan det være lettere å rydde plass  til i fryseren.

Laken, putevar og dynetrekk bør skiftes ukentlig. Hvis sengetøyet kan  vaskes i 60^o C, drepes middene der.

Middsikkert sengetøy

Det finnes spesielle trekk for madrass, dyner og puter som midden ikke kan komme gjennom. Dermed kan middene ikke komme fra matplassen til yngleplassen eller omvendt, og da dør de ut etter hvert. Slike sett av middsikre trekk kan bestilles i forskjellige størrelser. Trekkene er vaskbare.

De fleste  studier viser at trekkene er effektive, men resultatene på middallergier  og allergisymptomene er varierende men  ikke avgjørende.  Problemet er middens levedyktighet og formeringsevne. De finnes mange andre steder enn i sengen og er vanskelig å utrydde helt. Sammensatte tiltak for å bekjempe dem, der middsikkert sengetøy er et viktig hjelpemiddel, kan redusere eksponeringen slik at mange med middallergi får det bedre. Les grundigere omtale  av dette i Middsikkert sengetøy Del I og bruk lenken derfra til Del II.

OBS! Når flere sover i samme rom, bør alle senger ha middsikre trekk på madrass, dyne og puter.

I 2007 er det 2 leverandører av "middsikkert trekk" som godkjennes av Norges Astma- og allergiforbund:

Normed A/S, Tlf. 67 90 67 00/fax: 67 90 67 03

Sleep Scandinavia, tlf 67 11 03 17 med produktet MiteBlock

Flere kommer nok til etter hvert.

Det forhandles overtrekk til hodepute, dyne, ramme- og overmadrasser i forskjellige størrelser med omtrentlige priser fra kr 250 for overtrekk til hodepute, ca. kr 1250 for overtrekk til dyne og for overtrekk til madrasser. Foreløpig har Rikstrygdeverket godkjent refusjon for disse utgiftene for barn og unge under 16 år (med attest fra legen), men ikke for voksne.

Trekket tres rett på madrassen, puten og dynen. Over trekkes så laken, putevar og dynetrekk av vanlig type. Vanlig sengetøy vaskes minst hver 14. dag - helst oftere. Overtrekk bør støvsuges når laken skiftes. Man bør også støvsuge sengebunnen ganske regelmessig - også endestykkene av plankene der midd gjerne samles.

Der det er sovesofa eller seng med fast madrass, bør det brukes lett overmadrass som kan trekkes med middsikkert trekk. Evt rygg- og armlener må da støvsuges hyppig og grundig - eller ha middsikkert overtrekk (for puter) hvis slike  passer i størrelse. 

Middovertrekket vaskes normalt 1-2 ganger i året. Det kan maskinvaskes på max. 70^oC, men ikke sentrifugeres, og tørkes fritthengende

(

 (og skal ikke strykes). Madrass og sengebunn støvsuges når overtrekket vaskes/skiftes - helst oftere.

Det er vist at puter og dyner med fjær kan være gunstigere for mennesker med middallergi enn de av annet materiale. Det skyldes ikke at midd ikke trives i fjær og dun, men at det brukes tettere tekstiler (dunlerret) for å holde på innholdet, og midden slipper ikke så lett gjennom slike tekstiler- iallfall ikke mens de er ganske nye..

Andre tiltak  mot husstøvmidd?

Det finnes i handelen noen kjemikalier (acaricider) som virker noe mot midd hvis de sprøytes på sengetøy og andre steder der midden finnes. De kan ha mer eller mindre god effekt på midd i sengen, men slike kjemikalier kan forurense inneluften så mye at de frarådes i de aller fleste tilfeller. De andre nevnte tiltakene sammen (lav luftfuktighet, + hyppig rengjøring og lufting av seng og sengetøy+ middsikkert sengetøy+ god rengjøring ellers  + god ventilasjon) vil vanligvis være vel så gode over tid. Ingen kjente tiltak er hundre prosent effektive!

Behandling av allergi mot husstøvmidd

Ved alle allergiske sykdommer er det aller viktigst å gjøre sitt beste for å redusere og om mulig fjerne det som man er allergisk mot (f.eks. husstøvmidd og dyrehår inne). Det er også viktig å redusere andre forhold som har lett for å sette fart på allergiene (f.eks. tobakksrøyk og dårlig luft med støv- og  andre luftforurensninger inne).

I tillegg trenges ofte medisiner til å forebygge og lindre plager og sykdom. Valg av medisiner og hvordan de brukes må tilpasses hvert enkelt individ - så det er noe som må avgjøres av legen.

Ved allergi mot husstøvmidd hjelper ofte medisinene de aller fleste godt og ganske raskt mot plagene, mens virkningen av tiltak mot husstøvmidd kommer langsomt (uten å være hundre prosent effektive). Ingen må likevel tro at medisinene kan brukes i stedet for tiltak mot middene.

Allergivaksinering mot midd er vanligvis ikke særlig effektivt.

De tiltakene som iverksettes, er ofte ikke effektive nok mot middallergi. Det kan bl.a. skyldes at det skal så lite middallergener til for å sensibilisere og utløse sykdom at en ikke når lav nok konsntrasjon med tiltakene, eller at middene finnes i store nok mengder andre steder enn i soverommene hvor  bekjempingen utføres. Det er behov for bedre kunnskap om dette og om hvordan husstøvmidd skal bekjempes, men man kan oppnå mye med de tiltakene som er anbefalt i innledningen av dette dokumentet. Det betyr møysommelig og krevende arbeid, men det kan være grunn tilå prioritere dette fremfor en del annet husarbeid

Hvis man ikke gjennomfører noen effektive tiltak mot husstøvmidden, risikerer man at allergien blir verre slik at medisinene etter hvert hjelper mindre. 

(Sist oppdatert 15. juni 2007)

Til toppen