Astma- og Allergiforbundet

Allergiviten – kunnskapsarkiv

NAAF NAAFU Bli medlem Inneklima Uteluft Pollenvarsel

Søk i Allergiviten:
 
Avansert søk
Aktuelt
Presseklipp
Bivirkninger av vaksine mot svineinfluensa
Ny tobakkslov i USA
Allergivennlig hund hos president Obama?
Middbekjemping ved astma. VGoppslag.
Ulovlig lang ventetid for undersøkelse på sykehus!
Feil diagnose om matintoleranse skader mange
Nye regler om allergimedisin på blå resept
Travhest sprakk på grunn av pollenallergi
Radon-alarm i 40 Oslo-skoler
Presseklipp: Flere barn blir allergiske
Tåler narkose dårligere
Aftenposten: Aner løsningen på gåten (allergiøkningen)
Parfyme plager 4 av 10 dansker
Ikke re opp senga!
Så dårlig kondisjon at de tror de har astma!
Luftfuktighet
Alternativ medisin virker ikke ved astma og allergi!
Bruk av luftfukter. Oppslag i NRK PULS
Dyrehold og allergirisiko
Plastmyknere (ftalater) kan gi økt risiko for astma og allergier.
Røyking enda farligere enn antatt!
Nyfødte og allergiforebygging
Allergikerens beste venn.
Risikabelt også med tusenben som kjæledyr?
Sårende omtale om familier med kroniski syke barn
Tusenben som kjæledyr?
Media, myter og halve sannheter
Også uterøyk kan skade barna.
Barnehager for allergiske barn
100 000 ble røykfrie i fjor!
Gran Canari frister
Mye finstøv i inneluft!
Amalgam nesten frikjent
Urtemedisin med skjult kortison
Brød og pasta kan gi allergisjokk. OBS peanøttallergi!
Mindre allergi blant Steinerskolebarn.
Allergisk sjokk etter vaksinering er veldig sjelden
Luftforurensninger i byer
TA 11.11.2003: Fukthus gir økt risiko for astma
Presseklipp: Keisersnitt og risiko for allergi
Presseklipp
Du er fabelaktig!
Overfølsomhet. Intoleranse
Allergi
Allergidiagnostikk
Forebygg allergi. Allergiprofylakse
Miljøforhold
Graviditet. Amming
Annen overfølsomhet
Hyperreaktivitet
Behandling av overfølsomhet
Sykdomsoversikt
Huden
Atopisk eksem
Kontakteksem
Elveblest. Urtikaria. Angiødem
Luftveiene
Nesen
Allergisk nese. Rhinitt
Høysnue
Annen allergisk rhinitt
Ikke-allergisk rhinitt
Heshet. Strupereaksjoner
Astma. Asthma bronchiale
KOLS. Kronisk obstruktiv lungesykdom
Røyking. Tobakkbruk
Allergisk alveolitt
Øynenes overfølsomhetsreaksjoner
Matallergi. Matintoleranse
Allergisk sjokk. Anafylaksi
Serumsyke
Allergenkilder og allergener
Medisinintoleranse
Yrke, arbeid, jobb
Trygd og hjelpeinstanser
Psyke. Psykiske forhold.
Infeksjoner
Fysisk aktivitet.
Miljøhemming
Mestring
Lenker og litteratur
Om "Allergiviten for alle"
Medlemssiden for NAAF
Spørsmål og svar
Forskningsnytt
Sjekklister og KSM
Innhold A - Å
 
Dette nettstedet er utarbeidet for NAAF
av professor dr.med. Kjell Aas.

system©RGK
Media, myter og halve sannheter

Mange blir forledet av halve sannheter som er halve løgner

 

Helt fra vår histories begynnelse har mennesker vært opptatt av eventyr og myter og latt seg forlede av dem. Slik er det fortsatt. Det er ikke lenge siden mange trodde på spøkelser, nisser, tusser og nøkken, for det var alltid noen  som hevdet at de hadde sett slikt skrømt. Ja, jeg har jo selv fotografert noe som kunne vært både nøkken og tusser for de minst nøkterne og mest fantasirike. (se foto og utsnitt).  

                                      

Myter  Nøkken i myra

 

(Foto K.Aas©)

En myr med tusser og nøkken selv - se øverst til venstre i nærbildet.

For noen vil kanskje et slikt foto være godt nok bevis på at nøkken virkelig eksisterer?  

 

I vår tid er det mye mer å se enn det naturen kan by på i fullt dagslys eller skumringstimer. Vi ser mengder av bilder og tekst i forskjellige medier. Det kan virke enda sterkere i å forlede og villede oss med feil informasjon.

Ikke sjelden ser vi artikler med noe som vi gjenkjenner som riktig eller som tiltrekker oss slik at vi uten videre godtar resten. Vi tror nok ikke på alt vi leser, for vi vet at både annonser, politiske artikler og ideologiske budskap er formulert for å påvirke oss.

 

Sterke ønsker kan gi sterkere tro

 

Det er ikke bare fantasirikdom som skaper myter og får løse påstander til å spres i vide sirkler. Også sterke ønsker og behov hos den som leser påstandene, kan gjøre det og ikke minst ved ønsker om å holde seg frisk eller bli frisk med enkle midler. Den som sterkt ønsker seg en katt (og barn ikke minst!), men er allergisk mot katter, tar lett til seg påstander om at det finnes ”allergisikre katter” (lenke). Ikke få som har vanskelig eksem, lar seg lett overbevise av tekster om ditt eller datt som har gitt mirakuløs bedring. Mange med uhelbredelig kreft, KOLS eller alvorlig astma vil veldig gjerne tro på oppslag om vidunderkurer. 

De eldste av oss husker hvordan myten om vidunderkurer med ask-avkok  førte til enorm omsetning i literflasker og femliters dunker. Det varte noen år og gikk hardt ut over unge asketrær.

Vi husker også salgbarheten av myten om at klorofyll kunne helbrede nesten hva som helst. Det klang med tiden av og forsvant (heldigvis) helt etter en avsluttende periode  der det ble solgt innleggsåler med klorofyll. De grønne innleggsålene skulle hjelpe mot fotsvette og "tåfis".

 

 

Forskningsreferater i media

 

Nå lytter vi mer til vitenskapen slik den blir presentert i media, og nå oppstår det myter og spres feil informasjon på grunn av det.

Det er kanskje ikke så mye feil ved selve forskningen, men med måten resultatene presenteres på for folk flest. Det hender at forskere selv bidrar til dette gjennom entusiasme for egen forskning. Slik entusiasme kan være drepende for nøkternhet og kritiske vurderinger.

 

Som oftest er det dog den videre formidlingen som skaper problemer. Mange som prøver å formidle forskningsresultatene videre til folk flest gjennom massemedia, har ikke de kvalifikasjonene som må til for å forstå forskningsresultatene.  Resultatene blir feiltolket og misforstått. De blir presentert som "sannheter" men er bare halve sannheter. Halve sannheter er halve løgner.

 

 

Slik er det med oppslag i media som: "kjæler seg fri fra allergi",  "katte- og hundehold  beskytter mot allergi", "vi blir allergiske fordi vi ikke har det skittent nok", "klapp en gris og unngå allergi",  "vaksinering gjør at ungen blir allergisk" osv, osv. Slike oppslag kommer stadig, og de fører vanligvis til en storm av henvendelser - og menge praktiske feiltrinn hos dem som lar seg lure.

Dette skyldes ofte feiltolkning av forskning. De kan ha litt forskningsbasert sannhet i seg for noen men kan samtidig være helt galt og føre til risiko for mange andre.

 

Allergikere selv bidrar til feil informasjon om allergi!

Mange journalister har følt allergi på egen kropp,og intervjuer personer som har personlig erfaring med allergi. Aller flest av disse snakkerog tenker ut fra erfaringer med sin egen høysnue. Dermed tror de visst at de vet alt om allergi. 

Langt derifra! 

Allergier og ikke minst høysnue kan nok være svært plagsomme,men de aller fleste er moderate og  langt fra så ødeleggende for livet som de mest ekstremt følsomme allergiene  (hyperallergi).

 

Opplevelse av astmakan være fælt,men er likevel ikke å sammenlikne med allergisk sjokk  eller akutt larynksødem. Så derfor bør de som snakker eller  skriver om allergier, vite mer og kjenne til de individuelle yttrergrensene for denne reaksjonsmåten. Manglende viten fører til feil informason som gjør livet enda vanskeligere for dem som har det særlig vanskelig fra før. 

 

Pasienter med astma og andre former for overfølsomhet utsettes jevnlig for både artikler og annonser med halvsanne og villedende utsagn. Redaktøren  av denne nettsiden "skanner" derfor 12-15 nettaviser 1-2 ganger hver uke for å knipe noen av disse og kommentere dem i lyset av forskning. Her skal noen få eksempler omtales.

 

 

Bakterier og infeksjoner

 

Mange utsagn om at tidlige infeksjoner (og tidlig kontakt med dyr)kan forebygge allergi, bygger på forskning bak det vi kaller "hygieneteorien". Den forskningen har vist at infeksjoner (iallfall med noen bakterier) hos nyfødte mus og noen menneskebarn kan "vri" immunologiske tendenser til utvikling av  "atopisk" allergi over til ikke-atopisk immunologi. Her står "atopisk" allergi for en spesiell immunologisk tendens til å produsere en egen klasse antistoffer, nemlig immunglobulin E (IgE) som gir grunnlaget for denne allergitypen. Hygieneteorien gjelder ikke andre typer av allergi som for eksempel kontaktallergi. Det gjelder heller ikke astma der tidlige infeksjoner kan påskynde og forverre utvikling av sykdommen.

 

Det er usikkert hvilke bakterier som er virksomme. Mye oppmerksomhet er viet bakterier som finnes i tarmen, bl.a. laktobasiller ("probiotika"). Også såkalte mykobakterier (bl.a. den som gir tuberkulose, men også ufarlige arter) synes å virke mot utvikling av atopisk allergi iallfall hos noen. Ufarlige mykobakterier kan finnes rikelig bl.a. i drikkevann under dårlige hygieniske forhold.

Legg merke til at dette gjelder bare helt nyfødte mus. Etproblemsom journalistene overser, er at det her kan være arveforhold som er avgjørende.

 

Bemerk også at det er forskjell på mus og mennesker selv om begge kan utvikle atopisk allergi.

I museforsøkene brukes innavlede mus slik at alle har svært like gener. I museforsøkene blir nesten alle de nyfødte musene beskyttet mot allergi med infeksjonene.

Menneskebarn er ikke innavlet og har derfor ulike gener. Infeksjoner hos nyfødte menneskebarn fører til at noen av dem, men langt fra alle, blir beskyttet mer eller mindre mot allergi, men samtidig er det mange som ikke blir beskytte og noen hvor utviklingen blir forverret.

 

Statistisk ”sannhet”?

 

Forskere behandler resultatene sine med statistikk, og er fornøyd når resultatene blir "statistisk signifikante". Det betyr at det er en slik statistisk overvekt av positive resultatet at en kan se bort fra tilfeldigheter ("det er ikke bare flaks"). Det kan en si, for eksempel, hvis 60 av hundre nyfødte barn får mindre atopisk allergi enn et tilsvarende antall kontroller (barn uten nyfødtinfeksjoner). Men det vil fortsatt være 40 av de hundre barna som ikke blir hjulpet av infeksjonen, kanskje tvert imot. Slik er det også for nyfødte som eksponeres for dyr i spedbarnsalderen.

Dyrehold

 

Slik er det også i forhold til tidlig dyrekontakt (i nyfødtperioden). Noen forskere har funnet at tidlig kontakt med dyr og helst mange dyr kan beskytte noen mot allergiutvikling.  Det kan skyldes at dyrene fører med seg mye ekstra bakteriekontakt.  Forskning tyder på at det kan være spesielle produkter fra visse bakterier, såkalte endotoksiner, som er virksomme. Men det kan være at særlig store mengder av allergifremkallende stoffer fra dyr har samme virkning som bakterier (eller endotoksin) , eller kanskje begge deler er nødvendig.

Det er faktisk også noen som tror at oppslagene i media om "dyrehold mot allergi" betyr at det også er lurt med kontakt med dyr for dem som er allergiske mot dyr. Det Kan være  HÅRREISENDE GALT! For noen kan det være heldig, for andre kan det gå helt galt!

Ingen vet på forhånd!

Det er imidlertid også forskning som har vist helt motsatte resultater også for nyfødte og småbarn, det vil si at forskerne har vist statistisk signifikant dokumentasjon for att kontakt med dyr øker risikoen for å bli allergisk (Wahn et al 1998).

 

 

Saken er at vårt indre er fabelaktig sammensatt, og forskningen har bare avklart litt av dette. Samspillet inne i oss er mye mer komplisert enn det forskning bak "hygieneteorien" har klart å avdekke.

Vi er ikke kommet lenger enn til året i år! (skrevet i  2007)

Så vi må ta forskningsresultatene med en klype salt,  og oppslag i media med dynger av salt.

 

 

 

Markedsføring med artikler og annonser.

 

Mange journalister er mestere i å ordlegge seg. Artiklene deres kan virke svært overbevisende.  Nå er det slik at også journalister er vanlige mennesker med egne overbevisninger, ideologier og kjepphester.  (En gallupliknende undersøkelse har antydet at flertallet av norske journalister er politisk venstreorientert). Tekstene deres bærer ofte frem journalistens politiske eller ideologiske tenkemåte. Mange prioriterer også sensasjonell ”informasjon” fremfor kritisk og nøkternt vurdert fakta. (Redaktøren opplever imidlertid nå at journalister i økende grad tar kontakt for å kontrollere kladdene sine i forhold til nøktern, forskningsbasert kunnskap)

 

Annonser

 

Også de som lager (”designer) annonser er mestere i å formulere overbevisende tekster og illustrasjoner.

Mengder av annonser opptrer hver dag, og det er ofte umulig å etterprøve sannhetsverdien av dem. Ofte dreier det seg imidlertid om markedsføring av forskjellige produkter innenfor samme område. Da  hender det at denne nettsiden forsøker å formidle forskningsbasert kunnskap i slike områder. Slik informasjon kan komme i konflikt med en del annonsetekster.

 

Nettsideredaktøren får mange henvendelser fra produsenter og forhandlere som misliker oppslag i nettsiden om forskningsresultater som gjelder produkter de selv annonserer for. Noen ber om eller krever endringer i de aktuelle oppslagene. Ingen tekster endres på et slikt grunnlag .  

Som alltid ellers er denne nettsiden imidlertid åpen for å formidle nye forskningsresultater, og tidligere utsagn blir endret om de motbevises eller trenger justerende kommentarer etter slik vitenskapelig orientert dokumentasjon.  

 

Litteratur

 

Farooqi IS, Hopkin JM (1998): Early childhood infection and atopic disorders. Thorax 53: 927-32.

 

Gereda JE et al (2000): Levels of environmental endotoxin and prevalence of atopic disease. JAMA 284: 1652-3.

 

 

Hesselmar B et al (1999). Does early exposure to cat or dog protect against later allergy develøopment? Clin Exp Allergy 29: 611-17

 

Kalliomäki M et al (2001): Probiotics in  primary prevention of  atopic disease: a  randomised placebo-controlled trial. Lancet 357: 1076-9.

 

Løvik M (2000): Infeksjon og allergi. Mikrobiell stimulering av immunsystemet. Hvilke mekanismer kjenner vi? Fagbladet Allergi i praksis nr 1 (2000): 33 - 42.

 

Løvik M (2003): Infeksjoner, allergi og astma - ligger hygieneteorien i respirator? Fagbladet Allergi i praksis, nr 4 (2003): 8 - 14.

 

 

Ownsby DR et al (2002): Exposure to dogs and cats in the first year of life and risk of allergic sensitization at 6 to 7 years of age. JAMA 288: 963-72.

 

Perry TT, Wood RA (2003):A jump start on allergen avoidance for expectant parents.Ann Allergy, Asthma & Immunology 91:507- 9

 

Platt-Mills TA et al (2002): Relevance of early or current pet ownership to the prevalence of allergic disease.  Clin Exp Allergy 32: 335- 8.

 

Wahn U et al (1997): Indoor allergen exposure  is a risk factor for sensitazation during the three first years of life. J Allergy Clin Immunol 99:763-9.

 

 

 


Se også :

Aftenposten 24. februar 2004:

"Mediene bør bli mer kritiske i sin omtale av forskning.

Medienes dekning av forskning har ofte vært for ukritisk. Vi trenger en journalistikk som sterkere viser frem særinteressene, de økonomiske interessene, usikkerheten og manglene ved forskning, skriver Harald Hornmoen, førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo."

 

Les artikkelen i Aftenposten 24/2.04


 

 

Kjell Aas©

 

(Sist oppdatert 29.april. 2012)

 

 

 Til toppen  

 

 

 

 

 

 

Start med en titt på "Du er fabelaktig!"