Hvorfor er ikke el-overfølsomhet tatt med i omtalen av miljøhemming?

(Spørssmål 28. februar 2008)

Hei! Det har vært veldig interessant å lese det nettsiden har skrevet om miljøhemming. Det er et nytt ord for meg, men det passer glimrende på min situasjon som jeg deler med mange andre. Vi er nemlig ganske mange her i landet som lider av el-overfølsomhet.

For oss er utstrakt bruk av mobiltelefoner, PC-er, trådløse nettverk og mye annet elektrisk utstyr til vel så mye plager med hodepine som parfyme er til plage for dem med kjemisk miljøintoleranse.

 Det er over et år siden Miljøvernforbundet gikk inn for å forby trådløse nettverk nettopp på grunn av faren for at barn kan ta varig skade av det med et oppslag i VG . Derfor synes jeg det er rart og leit at el-overfølsomhet ikke er tatt med i denne registreringen. 

SVAR.

(28. februar 2008)

Det er bra at du ikke kaller dette el-allergi, for allergi er det ikke! 

Elektromagnetismes   virkninger på mennesker er et så vanskelig og kontroversielt felt at det skiller seg fra kjemisk miljøintoleranse. Man vet tross alt mye mer om biokjemi og miljøkjemi enn om elektromagnetisk virkninger. Det betyr ikke at man ikke skal ta el-overfølsomme på alvor, men at forskning alltid må ta for seg rimelig avgrensede områder.

Det var også et tilsvarende oppslag i Aftenposten.  Det oppslaget er ledsaget av en rekke debattinnlegg som viser at forslaget om å forby trådløse nettverk er tatt godt imot av foreningen for el-overømfintlige FELO, men debatten illustrerer også hvor følelsesladet, kontroversielt og kunnskapsløst dette området er. Mange innlegg illustrerer den aggresjon som kan utvikle seg i en slik situasjon, og på den annen side mange forsøk på å finne forklaringer og motforklaringer. 

For eksempel starter en som er overbevist el-overømfintlig,  innledningsvis  ganske tendensiøst med sitatet fra den kinesiske filosofen Confucius i: ” Man kan ikke snakke om havet med en frosk som sitter i en brønn.”

Innlederen bruker  Gro Harlem Brundtland som et slags hovedvitne  med å minne om at hun i 2002 gikk ut gjennom VG og advarte mot bruk av mobiltelefon og viste til at hun fikk hodeverk av strålene.  ”Nå er jeg i samme klubb og får daglig hodeverk proporsjonalt med hvor mye stråling jeg utsettes for. ”

Innsenderen minner om at ” WiFi sender på de samme frekvensene som i dag brukes inne i en mikrobølgeovn (over 2 Ghz). At dette er farligere enn mobilfrekvensene (hovedsakelig under 2 GHz) burde være innlysende.-----

Til sist vil jeg si at jeg ikke trenger forskning på området for å bli overbevist. Selv får jeg en dundrende hodepine som taler for seg selv.”

En forsker med nevrobiologisk doktorgrad skriver:

 ”I all ærbødighet tror jeg at jeg vet litt om hvordan hjerneceller påvirkes av elektromagnetisme. Det skal mye til for å "påvirke hjernen, celler og DNA". Fotoner fra WiFi nett har ikke nok energi til å påvirke DNA-et. Hjerneceller har dessuten så stor kapasitans i cellemembranen at de er beskyttet mot de små elektriske feltene som skapes av slikt utstyr. Jeg kan strekke meg til å akseptere at bruk av mobiltelefon kan ha en ørliten forbigående effekt på viskositeten til cellemembranene i noen hjerneceller nær senderen. Men effekten er mye mindre enn den samme virkningen av en lett feber.”

Slik går debatten også i andre fora – med noen seriøse innlegg fra el-overfølsomme personer og fra motpart som ikke tror at elektromagnetisme er årsaken til plagene, samt mange useriøse innlegg med henholdsvis latterliggjøring, sjikaner og ”forsvar”.

Også det å starte forskningsforsøk begrenset til kjemisk miljøintoleranse kan i dag virke som å gape for høyt. Hvis en samtidig inkluderte el-overømfintlighet ville nok kjeven gått av ledd!

Derfor gjelder miljøhemmingskjemaet  ikke el-overfølsomme.

(Sist oppdatert 28. februar 2008)

  Til toppen