| S
KSM skole: 6. Fukt og relativ luftfuktighet.
temperatur mm.
Fukt betyr risiko både for mennesker og bygninger.
Fuktskader inne kommer som nr 2 av innemiljøets verstinger, nest etter tobakksrøyk.
Det er ikke vannet som vann (H2O) som gir helseskade, men fukt i materialene gir grunnlag for vekst av mikroorganismer der muggsopper dominerer. Muggsopper gir fra seg allergiaktive stoffer (allergener) og de produserer mykotoksiner som er en slags giftstoffer som kan påvirke helsen på ulike måter. Muggsopper er også kilde til glukaner som også kan bety mye for helsen.
Fuktskader med risiko for muggsoppvekst kan ha mange årsaker.
Luftfuktighet / ”tørr luft”
Mange mennesker klager over følelse av for tørr luft inne. Når man så måler luftfuktigheten, viser det seg ofte at den er høy nok og kanskje til og med for høy. Mennesker har nemlig ikke noen sans som oppfatter virkelig luftfuktighet. Når luften føles for tørr, er det en følelse som oppstår når slimhinnene irriteres. Den vanligste årsaken til det er irriterende svevestøv i luften, altså ofte for dårlig renhold. Økes luftfuktigheten kunstig, kan det føles mer behagelig, men det gir ikke noe bedre inneklima – snarere tvert imot.
Den mest ideelle luftfuktigheten inne er ved 20 - 40 (50)% RF, men lavere RF enn 20% er ikke helseskadelig. Høyere luftfuktighet kan derimot virke uheldig. Høy luftfuktighet inne gir risiko for kondens og fuktskade spesielt i den kalde årstid.
Luftfuktigheten inne avhenger i høy grad av luftfuktigheten utendørs i tillegg til det som kommer i tillegg inne i forhold til ventilasjonsforhold, temperatur, antall elever mm.
KSM - vurdering foretas i "fyringssesongen".
Relativ luftfuktighet (RF) måles i slutten av skoletimen fortrinnsvis med hurtigmåler, eller kontinuerlig med egnet, kalibrert datalogger. Skåring som vist i tabellen nedenfor.
RF i uteluft bør noteres samtidig. Utenom vintertid og spesielt i kyststrøk (det meste av året) vil den relative luftfuktighet ute ofte være ganske høy og med tilsvarende høy luftfuktighet inne. Det gis da ikke skår for luftfuktigheten inne på slike dager. Måling er mest relevant på kalde, vinterdager med klar himmel, for da har uteluften særlig lavt vanninnhold.
Vurdering
Angi skjønn i henhold til Kvalifisert skjønn metoden (KSM) med KSM-skår fra 1-4 og før inn i Arbeidsskjema (pilskjema) for KSM slik det er beskrevet i KSM.
Skår for målt tegn på fuktskade og RF% inne når RF ute er under 40%
Skår 1 = Ingen synlig kondens på vinduer eller andre kalde flater. Ingen lekkasjer og ingen fuktflekker eller mistanke om fuktskade ved inspeksjon 2 ganger i året.RF: 20- 40 %.
Skår 2 = Ingen synlig kondens på vinduer eller andre kalde flater. Ingen lekkasjer og ingen fuktflekker eller mistanke om fuktskade ved inspeksjon 1 gang i året. RF: 11 - 19 % og RF: 41- 50 %.
Skår 3 = Kondens på kalde vindusflater i løpet av skoletiden. Kondens / dråper på undersiden av kalde rør. Nyoppdaget beskjeden lekkasje ett sted i rørsystem. Nyoppdaget misfarging av maling eller flekk som kan gi mistanke om fukt. RF: 0 - 10 % og RF: 51 – 60 %.
Skår 4 = Kondens på vinduer, og andre kalde flater kan føles litt fuktige. Lekkasje, fuktskade, fuktflekker eller annet som tyder på vannlekkasje har vært observert i flere uker. RF: over 60.
Kommentar:
NB. Ved bruk av kontaktlinser og for personer med eksem/tørr hud anbefales en relativ luftfuktighet oppunder 40%. Antikviteter og noen musikkinstrumenter bør ha relativ høy luftfuktighet.
Relativ luftfuktighet avhenger av antall personer, andre fuktighetskilder, temperaturen og ventilasjonen i rommet samt luftmengder/ventilasjon i forhold til luftfuktigheten ute.
På kalde vinterdager vil kunstig ventilasjon med store luftmengder kunne gi for tørr luft. Måling foretas i en situasjon og ved den innetemperatur som er vanlig for rommet i slutten av skoletimen. Er temperaturen høy, ligger relativ luftfuktighet forholdsvis lavt. Luftfuktigheten justeres da noe opp ved å senke temperaturen inne. (og det er god HENØK!).
Tilbake til KSM oversikten på denne nettsiden eller til KSM oversikten i Allergiviten.no
(Sist oppdatert 26. oktober 2009)
Til toppen | 
