Bronkiektasier

Bronkiektasier

Noen pasienter med kronisk bronkitt og KOLS utvikler bronkiektasier i lungene, og det skjer ofte ved cystisk fibrose. Det kan også komme hos ellers friske etter en kraftig lungebetennelse.

bronkiektasier

(Ill.: K.Aas

Skisse av bronkografi (utsnitt) med 1 sylindrisk (A) og 1 sakkulær (B)bronkiektasi.

Det dreier seg om større eller mindre utposinger ett eller flere steder i bronkiene. Utposingen kan være sylindrisk. Da er det en ganske jevn utvidelse av hulrommet slik at det ser ut som en sylinder på røntgenbildet (A). Utvidelsen kan også være formet som en pose eller sekkformet (sakkulær) (B).

 

Begge typer skyldes at veggen i bronkien er svekket på det stedet. Det kan være medfødt,  men skyldes vanligvis infeksjon. I noen tilfeller kan det komme etter innpusting til luftrørene (aspirasjon) av peanøtt. Oljen fra peanøtt skader bronkieveggen. (Derfor advarer jeg sterkt mot å gi peanøtter til småbarn som ikke sitter stille, eller som trøst når de gråter. Et lite hikst kan gi aspirasjon og betydelige problemer).

I bronkiektasiene  fungerer ikke luftveienes transportsystem. Derfor hoper det seg opp slim der, og det kommer hyppige infeksjoner med bakterier.

 

Symptomer og diagnose.

 

Vanlige symptomer er  stadig og langvarig hoste med store mengder - ofte munnfuller - slim. Slimet kan være gul- eller grønnfarget og litt blodig.

Sykehistorien gir mistanke om diagnosen, og diagnosen bekreftes med  røntgenundersøkelse av lungen. Noen ganger kan bronkiektasier ses på vanlig røntgenbilde, men ofte bare med bronkografi der bronkiene fylles med et egnet kontrastmiddel. Nå brukes mest computerscanning (CT) og andre spesialteknikker (MR).

 

Behandling

Hovedprinsippet i behandlingen er å få tømt bronkiektasiene (sekretmobilisering) best mulig, og å bekjempe infeksjoner.

Hos en fysioterapeut kan pasienten lære mest mulig effektiv hosteteknikk. Ofte er det såkalt "hoppehøffing" der en hopper litt tungt opp og ned på stedet og gir et hostestøt fra dypet av lungen ("magen") i det en treffer gulvet. I noen tilfeller hjelper fysioterapeuten til med stillingsdrenasje.  Ulike fysisk aktive øvelser er ofte å foretrekke.

Hostesafter har ganske liten effekt, men noen får opp slimet lettere etter inhalasjon av forstøvet fysiologisk saltvann. Regelmessig bruk av motstandspusting med en PEP-fløyte er et viktig hjelpemiddel i sekretmobilisering. Det  er et lite rør med innebygd motstand for luftstrømmen. PEP eller tilsvarende bør praktiseres flere ganger daglig.Det er utviklet også annet utstyr for motstandspusting. Fysioterapeuten ordner nok opp med dette.

 

Ved  forverringer skal lege kontaktes. Det er da ofte grunn til behandling med antbiotika. Legene er imidlertid noe tilbakeholdne med det, fordi det er en viss risiko for at bakteriene blir resistente slik at vanlige antibiotika ikke virker.

En sjelden gang  blir området med bronkiektasier fjernet kirurgisk. Det er mest når sakkulære ektasier finnes avgrenset til en lungelapp eller et enkelt segment.

 

Det skal mye til at bronkiektasier helbredes, så behandlingen blir en livslang prosess. Det har dog hendt at barn med sylindriske ektasier  har fått normale røntgenbilder av lungene etter god behandling gjennom mange år.

 

 

(Sist oppdatert 9. april 2005)

 

   Til toppen